|
Vi "landet" i Phuket i god tid før Julaften og ønsket Heidis foreldre og bror med kone velkommen ombord - trygt fortøyd i Boat Lagoon Marina.
Julaften ble det invitert til Julegrøt og gløgg i Empire - 25 skandinaver samlet seg rundt grøtbollene i skyggen på dekk. En liten smak av reinsdyrhjerte med akevitt stod også på menyen, takket være "gutta fra nord" i den norske båten Liberty.
Bare amerikanske Bahati rakk ikke frem. De ankom Phuket èn dag senere, etter å ha truffet en fiskebåt i løpet av natten... Alt vel både med fiskere og Bahati's - litt verre er det med Bahati som fikk kortere baug i sammenstøtet.
Romjul har vært med full båt og rolig seiling mellom øyene i nærheten av Phuket. Deilig badevann med god sikt ga snorklig og stor Morene Ål å se på.
Ankret i Nai Harn, bukten lengst sydvest på Phuket, går vi det nye året i møte. Mange båter vi har møtt i løpet av seilasen fra Australia ligger også ankret i bukten.
GODT NYTT ÅR OG TAKK FOR FØLGET I ÅRET SOM GIKK!
trykke på det...
 |
 |
 |
| Til
julegløgg var den svenske båten Satuma (møttes
i Buenos Aires 2006), danske Chriann og norske Pomona, Liberty,
Fruen fra Havet og Manera pluss norske Frode (bakeren i Boat Lagoon)
representert. |
Familie middag 2. Juledag ankret i Nai Harn, Phuket, Thailand. |
Legg merke til kjølevanns stripen... |
Vi har nå kommet så langt nordover at vi er inne i monsunbeltet, som på denne tiden av året gir vind fra nordøst. Endelig har vi opplevd flotte seilforhold flere dager i strekk. Siden vi i tillegg befinner oss på vestsiden av landmassene, betyr det fralands-vind og nesten ingen sjø! Vi hadde nesten glemt at det er slik seiling kan være...
Etter at vi forlot Langkawi (Malaysia) ankret vi ved et par "øde" øyer utenfor Thailands vestkyst, innen vi ankom de mer kjente Phi Phi øyene. Derfra gikk seilasen mot Ao Chalong utenfor Phuket.
Lucia ble feiret ombord i svenske Roxy med gløgg og pepperkaker, der også mannskapet fra (svenske) Blue Marlin hadde funnet veien. Selvom julestemningen ikke helt har tatt tak i oss enda, innser vi at det snart er jul - vår femte jul underveis på laaang tur...
av firmaet Seaba i Norge - de
syntes vi måtte ha skikkelig
barnesikring ombord.
 |
 |
 |
| Spennende skjærgård i thailandsk farvann. |
Når Eirik har kommet seg uti vil han helst ikke opp igjen... |
Eirik
the Sailor! Ko Phetra i bakgrunnen. |
ENDELIG
BADEVANN!!!
Etter en lang dags motorseilas nordnordvestover fra Georgetown ankret
vi i en flott bukt sør i øygruppen Langkawi. Endelig kunne
vi la ankeret gå i klart vann - og la kroppene følge etter,
uten fare for å bli "forgiftet".
Apekattene skriker fra trærne i vannkanten og småøyene
danner mange flotte ankerplasser.
I bukten vi ankret fant vi både canadiske Aries Tor og danske Chriann
igjen, begge båter med trivelige folk ombord som vi har møtt
tidligere.
Langkawi er siste øygruppe på vei nordover i Malaysia, og
vi kan skimte øyene syd i Thailand. Nå skal vi kose oss med
bading i temperert vann (=30°C),
klatring i flotte småvegger og ekte båtliv noen dager, innen
vi seiler over grensen til Thailand.
det ikke tau...
 |
 |
 |
| Mange flotte perler rundt Langkawi. |
GRATULERER
MED 97 ÅRS DAGEN IDAG, |
Vi kom oss helskinnet ut fra Port Klang, uten å tette kjølevanns-inntaket og uten å sette fast søppel i propellen. Elven i Port Klang er det mest søplete vi har sett hittil på vår seilas. Det så til tider ut som om billass med søppel bare hadde blitt dumpet i elven lenger opp.
Med litt renere vann under kjølen seilte - eller mest kjørte - vi mot Penang. Vi ankret et par netter på sydsiden av øya før vi seilte til Georgetown.
Georgetown ligger på nord-enden av Penang og står på UNESCOs liste over bevaringsverdige byer. Stedet oser av historie og er en smeltedigel av forskjellige kulturer. Kinesisk, indisk og malaysisk er de mest fremtredende.
Regnværet som har fulgt oss i det siste har tatt en pause. De siste dagene har vi til og med sett solen - og da blir det VARMT!
er et av de eldste templene i
Penang.
 |
 |
 |
| Ett av få øyeblikk med kun LITT søppel flytende i elven utenfor Royal Selangor Yacht Club, Port Klang. |
Mens Empire lå i Port Klang besøkte vi Twin Towers i Kuala Lumpur med tog. | Det kinesiske Khoo clan tempelet i Penang er et av de mest ornamenterte kinseiske templer utenfor fastlands Kina. |
Fra Puteri Harbour via Port Dickson til Port Klang har vi hatt våte dager. Selv om motortimene er i flertall, har vi heldigvis hatt litt vind - av og til.
Med Empire i Admiral Marina i Port Dickson kjørte vi bil til Melaka. Melaka sentrum er listet på UNESCOs "World Heritage Site" - og vi fikk med oss noen av byens severdigheter.
Å kjøre bil i Malaysia var slett ikke så vanskelig som vi på forhånd hadde fryktet. Den lokale kjørestilen er bare litt "anderledes" enn den vi er vant til.
Port Klang er Kuala Lumpurs havneby og følgelig en travel havn. Royal Selangor Yacht Club ligger midt i Port Klang og "elven" går stri forbi med tidevannet. Desverre er det ikke bare vann som renner i elven...
nye (litt store) regndress...
 |
 |
 |
| Litt av hvert for liten og stor i Melaka. |
Chinatown, Melaka. | "Hei, er dere norske!?" ropte Odd, da han passerte oss ombord in NZ båten "Full Metal Jacket" under innseilingen til Port Klang... |
Vel tilbake i Puteri etter Singapore-"ferien" var planen å seile videre etter kun få dager. Men tiden flyr og dagene går...
På bussen på vei hjem fra Singapore møtte vi Yong Kim. Han tilbød seg å kjøre oss til Puteri Harbour. Vel fremme inviterte vi ham ombord. Dagen etter bød Yong Kim og noen venner oss på lokal sightseeing på Malaysias sydspiss, med introduksjon til lokal mat og mangrove-tur. Senere ble det middag ombord med våre nye lokale venner, før vi søndag seile en tur i Johur Strait.
Ingen av våre nye mannskaper hadde tidligere satt sine ben i en seilbåt, og været var perfekt for et "nybegynnerkurs".
Vi synes det er veldig morro å møte de lokale på denne måten, og vi er ganske sikre på at våre venner også har hatt fine dager.
Det er synd dagene går så fort - men en dag krysses kanskje våre kursen igjen...
oss med til Asia-kontinentets
sydligste punkt.
 |
 |
 |
| Overraskelsesfest for Heidi på bursdagen hennes - i den canadiske båten Nordic. |
Empire med nye mannskaper - Yong Kim, Geann, Ho Keat og Eng Jo. | Yan Jun, Yong Kim og Ho Keat viser stolt frem mangrovene ved Kukup. |
Selvom Malaysia er et fanatstisk land, måtte vi en liten tur til Singapore med en gang. Det nærmet seg batteri-bytte-tid for vår Tron 40 GPS Epirb fra Jotron - og hvem er vel bedre egnet for en slik jobb enn Jotron Asia!
Singapore er et teknologiens land der alt skal skje fort. Selv rulletrappene går fortere enn (sist vi var) i Norge. Men at alt skal være sååå billig i Singapore er ikke riktig. PC-priser er faktisk på samme nivå som i Norge...
Vi fikk med oss 2 av de største teknologi kjøpesentrene i løpet av vårt 2 dager lange besøk. Etterhvert ble vi riktig flinke til å balansere Eirik og barnevogn i de raske rulletrappene.
Vel tilbake i Malaysia ligger alt nå tilrette for en rolig og trygg seilas nordover.
Batteri ble byttet og Epirben
testet. Mens vi ventet ble vi
servert lunsj - og derettter kjørt
dit vi skulle!
 |
 |
 |
| Dieselfylling i Puteri Harbour - mange blide fjes hjelper til og alt er inkludert i den fra før billige havneavgiften. |
Da vi kom tilbake fra Singapore ble vi invitert i bryllup. En av marinaens ansatte giftet seg. | Eirik er et populært fotoobjekt uansett hvor vi beveger oss. |
Snaue to døgn og èn ankerplass etter at vi forlot Indonesia, ankom vi Puteri Harbour, Malaysia.
Ferden over Singapore Stredet var "interessant". De store skipene gikk i to "filer" østover med kun få minutters mellomrom, og like ofte passerte skip i èn fil vestover, da vi krysset stredet rett syd for Singapore. Vi lot seilene være "surret" og brukte motoren med høyere turtall enn normalt under kryssingen...
Vel i havn på vestsiden av Johor Stredet, som skiller Singapore fra Malaysia, ser det ut til at vi har ankommet en verden litt mer moderne enn den vi forlot.
Nå venter Singapore, men det besøket blir med båten liggende i Malaysia! Det skal visstnok være litt kronglete å sjekke inn og ut av Singapore med lystbåt.
huske!
 |
 |
 |
| Empire over Java Sea. |
Da vi hadde ankret vest på Batam ble vi overøst med kokosnøtter. | Ved Singapore ligger store skip ankret i fleng. Canadiske Aries Tor i forgrunnen. |
Vår seilas gjennom Indonesia nærmer seg slutten. Vi ordnet oss kun med èn måneds visum da vi anokm Indonesia - og det er litt i korteste laget...
Uansett - vi har rukket å se litt av hva det mangfoldige landet med 255 millioner innbyggere og 17 000 øyer har å by på.
Seilasen fra Bali til Batam har vært preget av lite vind og mange timer for motor. Java Sea er mer kjent for elektriske stormer enn gode seilforhold. Heldigvis opplevde vi disse blitz lignende stormene på trygg avstand.
Etter ankring både ved Kangean og Bawean Island ble den videre seilasen bare lengre og lengre for hver dag - så langt den lengste for vår lille matros. Noen ettermiddager nærmet vi oss planlagt ankerplass like etter solnedgang, men siden vi nødig ville ankre på ukjent sted i mørket valgte vi å fortsette nordvestover. Andre dager var det vinden som fristet med god bør videre, men kun for en liten stund...
21. oktober viste GPS'n at vi krysset den magiske sirkelen - Ekvator. Etter 3 år og 5 måneder og 25997nm på den sørlige halvkule befant vi oss igjen nord for Ekvator.
Da vi ankom Nongsa Point Marina på øya Batam var vi glade for omsider å kunne stoppe motoren...
Empires
nyeste mannskap har
mistet munn og mæle...
 |
 |
 |
| Tre apekatter på Uluwatu kloster på Bali. |
"Fish attraction rafts" eller fiske atraksjons flåter - en ekstra spennende hindring nattestid. Canadiske Aries Tor i bakgrunnen. | Med nett på rekka rundt cockpit kan Eirik utforske stadig nye områder. |
Vi lærer stadig mer geografi på vår ferd. Det er ikke så lenge siden vi fant ut at Bali er en del av Indonesia... (kanskje avslørende om vår geografikunnskap, men slik er det).
Underveis fra Kupang har vi ankret ved Rindja Island og på Sumbawa Island. Ved førstnevnte øy, som forøvrig er naboøya til Komodo Island, fikk vi gleden av å beskue en Komodo Dragon over lang tid. Ganske spennende. Heldigvis brydde den seg ikke så mye om oss.
Da vi skulle ankre i en bukt sør på Sumbawa Island, fikk Kapteinen den store skrekken. Vaktene som passet på at kjeltringer ikke skulle stjele perler fra perlefarmen kom longside i en liten åpen båt - ikledd balaklava. Heldigvis viste de seg å være vennligheten selv og geleidet oss til nabobukten der vi trygt kunne ankre.
Havstrømmene som setter mellom de Indonesiske øyene følger ikke nødvendigvis tidevannet, så å beregne slik at seilasen skal foregå i medstrøm er ikke lett. Tidevanns-virveler og plutselige bølger dukker også opp med ujevne mellomrom og gjør seilasen ekstra spennende.
Jordskjelvene som har rammet vestre deler av Indonesia har vi ikke merket noe til.
omtrent èn dag på å spise
opp hjorten.
 |
 |
 |
| Eirik
går en god skole - det er ikke lenge før han |
Hyggelige
fiskere med |
Etter en seilas nesten uten vind ankom vi Kupang på øya Timor (West Timor) i Indonesia søndag. Dette er en helt annen verden enn Australia...
Mr. Napa ser ut til å styre det meste som en slags agent, om man vil sjekke inn . Å besøke toll-, karantene- og immigrasjonsmyndighter på egen hånd for å spare de 250 US$ som agenter krever, kan man bare glemme. Men når det er skrevet, ser det ut til at Mr. Napa ordner alt hurtig og greit.. Mer om det vet vi i løpet av dagen.
Kupang er en by uten preg av turister. Totalt fire seilbåter ligger ankret utenfor byen, men alle skal videre så snart innsjekking er unnagjort.
Eirik sjarmerer alle lokale jenter - unge som gamle. Han får både kyss og klem - gjerne vil de bære ham en runde også. Iblant er nok mor og far litt skeptiske.
 |
 |
 |
Båten
ankret ved siden av
Empire i Kupang har to barn ombord, hhv 1 1/2 og 5 år gamle! |
Til
tider "mye" vind underveis mot Indonesia. |
Karantene"inspeksjonen" |
Nok en gang feirer Kapteinen syvogtyve år - denne gangen i Darwin, Australia.
Eirik er nesten fri for prikker og Kapteinens bursdag vil bli feiret mens vi kaster loss fra dette flotte landet - som vi helt sikkert skal tilbake til... Kursen settes mot Bali, Indonesia.
Empire har hatt late dager i Tipperary Waters Marina mens vi har proviantert. Empire er nå tungt lastet med både diesel og mat..
Værmeldingen lover i øyeblikket lite vind og i verste fall blir det motorseilas hele veien mot Bali. Vi krysser fingrene og håper Volvo Pentaen får hvile mest mulig.
Regalvanisert
kjetting ble nesten
som ny - men dårlig utført arbeid
førte til at mange av kjetting-
leddene måtte brekkes løs...
 |
 |
 |
| Også Eirik syntes bølgebassenget var skikkelig moro... |
Sååå
lange vogntog ser du ikke i Norge!!! |
Prikkene er
nesten borte |
Etter en uke med MEGET varme dager i Darwin, var vi egentlig klare til å laste loss imorgen, lørdag. Imidlertid sliter vi og legene med å konstatere hva alle prikkene på Eiriks kropp skyldes. Derfor avventer vi situasjonen, og regner onsdag som en sansynlig avreisedag.
At det er varmt i tropisk farvann vet vi fra før, men varmen og luftfuktigheten i Darwin er mer enn vi har kjent tidligere. Selv om natten er det 30 grader i salongen.
Da vi varslet toll-myndighetene om vår planlagte avgang, oppdaget immigrasjonsmyndighetene at Eirik ikke hadde visum for sitt Australia opphold. Kanskje ikke så rart i og med at han ble født her - og det hele var også kun en enkel formalitet. Nå har Eirik fått visum limt inn i sitt flunkende nye pass.
Om Eiriks røde prikker skyldes varme-utslett, infeksjon, allergi eller sandflue-bitt (eller noe annet) vet vi ikke enda. Eirik smiler, er glad og hopper så mye han kan, så veldig alvorlig er det sansynlkigvis ikke.
 |
 |
 |
| Siden vi bare har møtt èn krokodille i det fri - under vår seilas rundt Australias nordøstre hjørne - "måtte vi" besøke Crocosaurus Cove for å få dem på skikkelig nært hold. |
Kinoen
der stjernene blinker i taket - Deckchair Cinema ved strandkanten i sentrum av Darwin. |
Eiriks røde
prikker ser |
Med lite vind og litt tidspress for ikke å forlate Australia for sent mht orkansesong, ble det mest motorseilas det siste strekket mot Darwin. Lite vind, høye temperaturer, strøm, god fiskelykke og overflygninger av Customs preget seilasen mot utposten i Northern Territorie.
Etter et par dager ankret utenfor Cullen Bay Marina i Darwin seilte vi opp Sadgrove Creek, før vi ble sluset inn til Tipperary Waters Marina. Herfra er det (litt lang) gangavstand til byen og forberedelsene til - desverrre - å forlate dette flotte landet er igang.
Vi har egentlig ingen lyst til å forlate Australia og alle de hyggelige menneskene av ulik nasjonalitet vi har møtt. Men dersom vi en dag skal seile inn Oslofjorden før lommeboken er tom, har vi vel intet valg. Èn dag skal vi dog tilbake til dette flotte kontinentet...!!!
I Darwin har Eirik fått sine 6 måneders vaksiner. Med de vitale mål 71cm og 9,4kg har han blitt en stooor gutt siden vi seilte fra Yamba i juni.
- skikkelig gøy sier nå vi !
Det ble både saltet/tørket fisk,
gravet fisk og gode steker av
denne 12kg Bluefin Tunfisken.
 |
 |
 |
| Vi gikk etterhvert surr i tellingen når det gjelder hvor mange ganger vi snakket med Customs på VHF-radioen... |
Skal
man inn i en av marinaene, må båten inspiseres under
og saltvanns-slanger behandles for eventuelle skumle dyr - heldigvis
på myndighetenes regning. |
For å holde vann-nivået i marinaene konstant, må båtene sluses inn og ut - når tidevannet er passelig høyt. Utenfor sluseporten er det på lavvann intet vann. |
Et par dager i Gove ble plutselig til en uke. Et mer hyggelig sted skal man lete lenge etter. Den vennlige atmosfæren lå i luften allerede da vi kastet ankeret, og siden ble det bare enda bedre.
I bukten ble vi bla kjent med australsk/svenske Frances og Ted og sønnen Bjørn i stålbåten Kaylie. De vokste opp i sine foreldres seilbåter på lang tur, og har siden seilt både langt og lenge i egen båt. Siste tur gikk bla annet innom Patagonia, der også Empire har seilt. Nå bor de i s/y Kaylie i Gove, mens de venter på at Bjørn skal gjøre ferdig det som tilsvarer ungdomsskolen - før nye eventyr skal seiles.
Vi møtte også Kate og Rob - endelig noen på vår alder - som er på lang seiltur i sin båt Aries Tor fra Canada, og skal samme vei som oss - mot Thailand til jul.
Senere gikk ferden gjennom The Hole in the Wall der tidevannet kan sette med 10 knop. Vi ble begunstiget med "bare" 5 knop medstrøm da vi seilte igjennom.
Underveis mot Darwin håper vi på enda et par vakre ankerplasser. I skrivende øyeblikk har vinden forsvunnet og jerngenoaen står for fremdriften.
in the Wall - å ligge stille ville
han ihvertfall ikke...
 |
 |
 |
| Gove Yacht Club - den vennligste yacht klubben i Northern Territorie? |
The
Gurapari Rip - eller The Hole in the Wall. En beryktet snarvei gjennom
en 1,5nm lang, 50 meter bred passage mellom to øyer. |
Eirik feiret sin 1/2 års dag sammen med Kate som feiret sin 24-års dag - i en bukt på Wigram Island. |
23. august rundet vi Cape York, Australias nordligste kapp. Etter en ankring i kjempefine Simpson Bay innenfor Possession Island på York halvøyas vestside, satte vi kursen mot vest over Gulf of Carpentaria. Gulf of Carpentaria kan forøvrig sammenlignes med Europas Biscaia.
Etter en flott men treg seilas over bukten på 291nm, ankom vi Gove som vår første ankerplass i Northern Territory. Også her i aboriginernes område er det gjestfrihet og hyggelige mennesker som møter oss.
Om vi syntes det var kaldt da vi forlot New South Wales, har vi det nå mer enn varmt nok. Solen står høyere på himmelen for hver dag, men det blir først etter at vi forlater Darwin (vår siste havn i Australia) i september at vi etterhvert kan regne med litt mindre varme temperaturer.
Eirik trives underveis på havet, men synes nok det blir litt vel varmt iblant, han også. Med eget basseng i cockpit kjøler han seg ned så ofte han får lov.
hadde bestilt til middag...
 |
 |
 |
| Arbeidsfordelingen
|
Albany
Passage - 4 knops medstrøm underveis mot Cape York. |
Omsider - fra 2. salingshorn fikk Eivind øye på den - krokodillen i Margaret Bay. |
Low Islets, Lizard, Flinders og Morris Islands, Lloyd og Margaret Bay er noen av våre ankerplasser etter at vi kastet loss fra Cairns. Alle er kjente navn for den australske seileren, men for oss er de alle nye og ukjente steder. Ettersom vi har har lest om Captain Cooks seilaser på 1700-tallet, gir det et historisk innblikk å ferdes (også) i dette farvannet. Captain Cook har desuten navngitt mange av stedene, så iblant kjenner man seg nesten igjen...
Vi seiler nå i en øde del av Australia. Det finnes noen få bosettinger langs kysten, men stort sett er det villmarken som råder på land - og Customs som råder i luften.
Daglig blir vi overfløyet av toll eller kystvakt, men siden vi tilsynelatende er den eneste norske båten i farvannet (og derfor er lett å kjenne igjen) bryr de seg ikke lenger med å kalle oss opp på VHF-radioen.
Vi nærmer oss "toppen" av Australia, og om noen dager regner vi med å runde Cape York.
Krokodillene har vi fortsatt ikke sett noe til...
mangroove- og krokodille-
farvann.
 |
 |
 |
 |
| I den tidligere
fiskebåten Lady Ren'e |
Fiskelykken
har bedret seg. På en og |
Etter litt for mange dager i Marlin Marina i Cairns kastet vi omsider loss. Forhåpentligvis venter cait'en for Indonesia på oss når vi ankommer Darwin - om en måneds tid. Og forhåpemtigvis holder den aktre vanntanken tett etter reparasjonen Kapteinen utførte i Cairns. Lekk ferskvannstank er ikke moro...
Det ser ut til at liten kuling er minimum vindstyrke nord for Cairns. Heldigvis kommer vinden fra omkring sydøst, så vi gjør god fart når vi først forflytter oss. Ankerplassene blir ikke alltid av det helt rolige slaget, men oftest finnes det le for svellet som danner seg innenfor The Great Barrier Reef.
På Lizard Island gikk Kapteinen en flott tur til Cooks lookout - toppen av øya der Captain Cook i 1770 speidet utover - under sin oppdagelsesferd med H.M.S. Endeavour.
Vi har fortsatt ikke møtt krokodiller...
 |
|
 |
|
Lizard
Island. |
Vi har ikke støtt på krokodiller enda, men det er trolig bare et tidsspørsmål. Nord for Townswille er det vanlig med krokodiller i det grumsete vannet langs land. Det hender også at krokodillene tar seg en øytur - og det hender at de tar seg en tur lenger sydover... I Cairns finnes de definitivt i elven ved Marlin marina, men hittil har de ikke vist seg. Men vær trygg - vi ser oss godt omkring før vi "tråkker" i vannet.
Vi har funnet flotte ankerplasser innenfor The Great Barrier Reef, også mellom Townswille og Cairns. Ved Hinchinbrook Island, som kun skilles fra fastlandet av en smal kanal, la vi inn en stopp i håp om å treffe på de nevnte firbente dyrene. Trolig ankret vi i trygt område...
Cairns er en særdeles turistifisert by så vi håper å gjøre oppholdet i byen kortest mulig, slik at vi kan komme oss ut til de fine ankerplassene igjen. Først må vi dog få sent avgårde søknaden om "cait", seilingstillatelsen i Indonesisk farvann. Dessverre kan "cait" til tider visstnok være både en tidkrevende og dyr affære.
Townswille
!
 |
 |
 |
 |
| Terje
Dahl seilte fra Norge i båten Coco Loco for mange år
siden. Nå bor han i Townswille... |
Nat
og Betsy i den amerikanske båten Bahati møtte vi
på Galapagos i 2007. Siden har vi møttes mange ganger.
Sist var i Sydney før Eirik ble født - nå besøkte
de oss i Townswille, mens Bahati lå i Cairns. |
Tanja
og Gingerlily var våre båtnaboer da vi var i Yamba.
I Townswille besøkte de sin "Granpa" - og oss. |
Townswille og Mackay er ingangsporten til The Whitsunday Islands, fra henholdsvis nord og sør. Whitsunday Islands er dit "alle" australiere drar, om de først har muligheten til å seile noen uker. Vi har hørt om Whitsundays siden vi "landet" i Bundaberg i oktober i fjor - og omsider fikk vi erfare området med egne øyne.
Flott landskap, fine ankerplasser og mange australske turister i charterbåter dominerer området, men også enkelte seilere på litt lengre tokt. I èn av buktene skimtet vi ihvertfall èn fransk båt. På en annen ankerplass møtte vi en canadisk båt - der eierne hadde flyttet hit for 14 år siden - i tillegg til et par båter fra lenger syd i Australia. Vanntemperaturen holdt 21°C og sikten i sjøen var heller laber under vårt besøk - vi kunne kanskje se bunnen på mellom 1 og 2 meters dyp.
Varmen er definitivt over oss, selvom lavtrykk langt syd iblant sender kald luft også helt nord dit vi nå befinner oss. Overraskende nok kan lufttemperaturen om natten i innlandet på disse breddegrader nærme seg 0°C på denne tiden av året. Heldigvis er det ikke så kjølige netter langs kysten!
 |
 |
 |
| Det er deilig igjen å være under seil - mot nye opplevelser og nye farvann. |
Vi befinner oss nå innenfor verdens største korall-rev eller barriere-rev, selvom vi ikke egentlig merker så mye til det. Revet befinner seg lang der ute, og ankerplassene vi hittil har sett har vært ved såkalte kontinentale øyer. Revet har tatt bort det store svellet fra Stillehavet, men det kan allikevel bli bra med bølger også på innsiden av revet. På det lengste er avstanden mellom fastlandet og ytterkanten av The Great Barrier Reef hele 230 kilometer.
Tidevannet begynner å bli en faktor som må tas mer nøye med i beregningen. Ved Mackay er tidevannsforskjellen opptil 7 meter.
Vi fråtser i frukten vi fikk med oss fra Margrete og Reidar i Byfield, så vi lever sundt i disse dager.
Eirik har i Mackay fått sine 4 måneders vaksiner. Han tok det hele som en mann. Kun et lite skrik, før han trolig tenkte "dette var jo ikke så galt" og ble den vanlige blide gutten igjen.
 |
 |
 |
 |
| I Rosslyn Bay ble Empire lastet med mye god frukt. | Badeengel ! | Livet på lang seiltur er slitsomt for noen og enhver. | Solnedgang over det australske kontinentet. |
Kortbukse er igjen endel av den daglige klesdrakten og vi nyter varmen.
Etter en kort stopp i Scarborough der Mr. Megapulse i egen person kom ombord for å inspisere og oppgradere våre Megapuls-instrumenter, fortsatte seilasen nordover. 3 døgns etappen til nord av Curtis Island (nord for Gladstone) ble i lite vind med mye motorbruk. Med skiftene vind i et par dager lå vi ankret der til vinden snudde i vår favør. Etappen de 25nm til Rosslyn Bay ble også i lett vind, men nok vind til å gi oss fin fart.
Norske Reidar, som vi møtte da vi var i Noumea (New Caledonia) for snart ett år siden, og fruen Margrete møtte oss i Rosslyn Bay og tok oss med hjem til Byfield. Sammen har vi hatt 3 flotte dager, der Margrete og Reidar har vist oss deres verden i Australia, der de bosatte seg for 22 år siden etter å ha vært underveis i seilbåt fra Norge i mer enn 5 år.
Da vi møtte Reidar (74) i Noumea, var han underveis alene fra Mallorca til Australia i en Jeanneau 38...!!!
båtfarten...
 |
 |
 |
 |
| Siste kjølige legg mot varmere farvann. | Spennende fangst... | Reidar er bl.a. båtbygger, seiler snekker og gartner og lærer villig bort sine kunster! | Margrete er keramikker og glass kunstner med sitt eget studio og galleri i Byfield og Yeppon. |
Etter en flott nattseilas fra Yamba til Southport og etter et par dager for anker utenfor Southport, satte vi kursen videre nordover på vannveiene "innenskjærs" mot Brisbane. Kanalen i området der vi gikk på en sandbanke, er rundt 6 meter dyp. Men ikke der sandbanken hadde anlagt seg...
Med 5 knops fart møtte vi sanden akkurat der kartet sier at to leder krysser hverandre. Etter grundig sjekk av alt som sjekkes kan, finner vi heldigvis ingen skader noe sted. Og godt er det !
Eiriks første seilas på havet forløp uten dramatikk. Den lille gutten sov seg trygt gjennom natten, og ble vekket for litt mat på morgenkvisten, før vi seilte inn "Seaways" til Southport.
Dagene i Manly går med til de siste forberedelser, før vi setter baugen mot litt mer grisgrendte strøk. Selvom båten var godt bunkret da vi forlot Yamba, er det alltid litt til som kan fikses og ordnes, slik at vi står best mulig rustet for mer øde farvann.
Tærst", vår Zodiac gummibåt.
 |
 |
 |
| Stakene står tett i farvannet syd for Moreton Bay. | Cockpiten er Eiriks "lekegrind". | Vi besøkte Seaworld i Southport. |
Etter lang tids stilleligge er vi omsider klare til å kaste loss. Eirik, som den sist påmønstrede, er nå tre måneder gammel og klar for havet - tror vi. Søndag kaster vi loss fra Yamba og setter kursen nordover. Første korte stopp blir Southport, før det bærer det sakte men sikkert nordover. Planen er å være i Thailand via Darwin (Australia) til jul, men "time will show".
Det er vemodig å forlate Yamba, etter å ha truffet så mange hyggelige mennesker i Australia. Forhåpentlig ser vi noen av dem igjen ombord senere på turen - eller i Norge - eller ved vårt neste Australiabesøk... Våre opplevelser sammen med Madeleine og Bror på gården i Cawongla har satt en absolutt spiss på vårt besøk.
Empire er nystriglet og klar for tokt. Det nye storseilet fra Ullman Sails er på plass og det gamle seilet med sine over 40.000nm utseilt, får andre oppgaver. Noe av seilet blir solskjerm utenfor badstuen på gården i Cawongla.
Samtidig som det er vemodig å dra, gleder vi oss selvsagt til igjen å være underveis - Ship O'hoi !
av flere grunner til å glise...
 |
 |
 |
| Da vi solgte vår Australia-bil, var de nye eierne svært nysgjerige på vår tilværelse. | Eirik klar for tokt. | De siste forberedelser før avgang tar litt lenger tid når den lille vil være med. |
|
TIL SALGS - GOD STAND |
Den siste tiden har vi sett mye ekstremt vær i Australia - skogbranner i sør og flom i nord. Denne uken var det Northern Rivers, deriblant Yamba som ble rammet av flom.
Fra havet raste en storm som gav kraftig vind og nedbør, 6m svell og bølger langs kysten. Nedbøren førte til at elvene i NSW gikk langt over sine bredder. Dreneringen av elvene har i tillegg gått tregt grunnet maks tidevann. Langs kysten har store mengder sand blitt skylt til havs og samtlige strender langs Gullkysten har vært stengt.
Yamba hvor Empire ligger har vært avskåret fra omverdenen en hel uke og veien ut av byen står fremdeles under vann. I nabobyene har flere 1000 mennesker blitt evakuert, men disse er nå i ferd med å vende tilbake til sine hjem. Det er store ødeleggelser på broer, veisystemer og bygninger - opprydnings-arbeidet er i full gang.
I butikkene i Yamba er det tynt i hyllene med ferskmat, Empire er heldigvis bunkret for et par måneder - så vi lider ingen nød. Helikoptre kjører skyttel trafikk med nødvendigheter inn og ut av Yamba.
Når vi igjen setter seil blir det interessant og trist å se hva været har gjort med strender og innseilinger langs kysten.
Ungdommer
"leker" i de vold-
somme bølgene etter stormen
ved Angouire, NSW.
abc
news - flom bilder
dailyexaminer
- flom bilder
 |
 |
 |
| Stranden i Yamba. | Blue Pool Angouire. | Bil er byttet ut med kajakk. |
De beste ønsker for dagen til dere der hjemme i Norge og nordmenn overalt ellers.
Når Norge idag våkner til sin nasjonaldag, har vi allerede sunget "Ja vi elsker" og spist god 17.Mai frokost i Australia. Barnetog og musikk korps blir det heller dårlig med i Yamba, men Eivind har hatt trompeten fremme.
Vi kan melde om fine norske vårtemperaturer og sol i Yamba, selvom det går mot vinter. 25 grader ser ut til å bli dagens maksimumstemperatur, så det er ikke rart vi lengter nordover til mer sol og varme.
Kapteinen har pakket "kofferten" og er klar for en liten tur... men når han er tilbake ombord blir det avgang nordover snarest mulig. Nå kribler det i seilerbena som aldri før.
Vi ønsker dere en strålende 17. Mai-feiring !!!
om Norges grunnlov og
17. Mai.
 |
 |
 |
 |
|
I
år ble 17. Mai feiret med en tur på stranden, rengjøring
av båten under og litt tradisjonell feiring på dekk.
Vi er de eneste nordmenn i området så 17. Mai toget
ble veldig kort. |
SNART
ER EIRIK NORSK !
Vi regner med at det kun er formaliteter og kanskje 4-6 uker om å
gjøre før Eirik offisielt er norsk. Vi hadde håpet
at han også skulle få med seg et australsk pass i bagasjen,
men det lot seg ikke gjøre.
Vi regner med å sette kursen nordover fra Yamba i slutten av mai.
Innen den tid håper vi at vårt nye storseil er klart og at
vi har fått gjort båten klar for videre seilas. Etter 6 måneder
med mer eller mindre stilleligge, gleder vi oss til igjen å være
underveis.
Tusen takk for hilsener og lykkeønskninger som vi har fått
fra fjern og nær i forbindelse med at Eirik kom til verden og barnedåpen.
norske myndigheter via sted-
fortredere i Det Norske
Konsulatet i Brisbane.
 |
 |
 |
 |
| 2 måneder gammel og første møte med en av de lokale - og snart klar for seilas. |
Madeleine,
Bror og Empires besetning suger inn Australsk atmosfære under
showet "The Australian Outback". |
Eirik
på sin første "bush- walk" i Border Ranges
National Park. |
2. Påskedag var det duket for barnedåp ombord i Empire. Presten fra Den norske Sjømannskirken i Sydney tok turen til Yamba for å forestå den høytidelige handlingen.
Gjestene møtte ombord til Empire pyntet med Stor Flagging. Sammen med Rome, båten til en av våre
venner i Yamba Marina, forhalte vi et par nm oppover Clarence River.
Ankret i elven med klukkingen fra den kraftige strømmen som bakgrunnsmusikk, satte Torgeir Vea en flott ramme rundt det hele. Peder hadde det ærefulle oppdraget å ta av dåpsluen, mens Janne stilte på vegne av seg selv og de andre fadderne. Med vann "fanget" i Stillehavet dagen før, ble Eirik døpt i saltvann, med australske venner og norsk famile på dekk. Dagen ble rundet av med "norsk" fiskesuppe og hyggelig selskap på land.
Tusen takk til dere alle som var med på å gjøre Eiriks dåp til en minnerik og flott dag.
Madeleine og Bror. Begge
deres barn er døpt i denne
skålen - som sjømanns-
prest er Torgeir Vea desuten
vant til å improvisere.
 |
 |
 |
 |
| 13. april 2009 - Eirik Våge Bogeruds dåpsdag - Clarence River, New South Wales, Australia. | Empire
er snart klar for videre seilas med ett nytt fast mannskap ombord. |
Fullt
"hus" og stormende jubel... |
Janne
stilte ombord på vegne av seg selv og de tre andre fadderne
hjemme i Norge - Anne, Marius og Bjørnar. |
Etter at Eirik mønstret på har det ikke blitt så mye seiling - enda. Det blir det mange muligheter for senere...
Søndag "mønstret" Peder (Eivinds sønn), Vigdis og Tore (Heidis foreldre) og Irene (Eivinds mor) på, for et tre uker langt opphold sammen med oss i Yamba. Øverst på deres ønskeliste for oppholdet står samvær med Eirik - og med Styrmann og Kaptein.
Etter en motorstopp langs motorveien underveis tilbake til Yamba, fikk våre gjester tidlig kjenne australiernes gjestfrie og omtenksomme væremåte. Alle som passerte oss kom bortom, for om mulig å hjelpe til. Her har vi nordmenn mye å lære!
Eirik har blitt utstyr med mange fine klær og ting som våre besøkende hadde med fra venner i Norge. Tusen takk!
I Yamba har familien også fått kjenne litt av Australias vær. 160mm nedbør siste døgn gjør at flere elver går over sine bredder. Men ingen fare for oss - i Yamba Marina ligger Empire (foreløpig) trygt.
at barnebarnet kom til verden
kunne besteforeldrene ha sine
første "samtaler" med den lille.
 |
 |
 |
 |
| Slik blir Heidi sittende i enda 6-7 måneder - men Empire blir ikke værende i Yamba så lenge | Empire med Eirik-matros ombord. | Peder
hadde bare såvidt kommet ut gjennom tollen på flyplassen
i Brisbane, da han høytidelig bestilte hårklipp "i
morra". |
Peder frisker opp sitt minne fra tidligere seilaser med Empire - langs Europa-kysten i 2005, i Karibien 2006 og i Stillehavet 2007. |
Da Heidi "slapp ut" fra Grafton Base Hospital, satte vi kursen mot Cawongla og Madeleine og Bror. Der ventet vår felles seiler-venn Lennart.
Det var da vi fartet i området rundt Sør Amerikas sydspiss for mer enn to år siden at vi ble kjent med både Bror og Lennart. Bror seilte som mannskap i svenske Sawubona og Lennart var singelhanded skipper på egen skute, Cabo de Hornos. Sist vi møtte Lennart, var da han besøkte oss i Antofagasta, Chile.
Seilere på lang tur knytter mange bekjentskaper rundt om i verden. Gode vennskap oppstår, men ofte skilles våre veier etter kort tid - og man vet ikke om eller når man sees igjen.. Derfor setter vi ekstra stor pris på det å møte gode venner igjen. I Cawongla hadde vi flotte dager sammen - fire Kapp Hornere samlet.
Erik har omsider fått se sin skute - Empire. Mandag 16. mars ble han båret ombord - og han ser ut til å finne seg vel tilrette.
Det er ingen tvil om at vi går spennende tider i møte med ny matros ombord...
mønstret på.
>>> Se hva lokal-
avisen skriver...
 |
 |
|
| Cognac
og sigar som seg hør og bør med en gutte- premie (alternativet er cognag og smultring). |
Heidi,
Eivind og den nye matrosen. |
Tre
Kapteiner, tre Kapp Hornere - på rodeo-show i Kyogle. Den fjerde Kapp Horneren fortsatt på klinikken... |
4. mars meldte Eirik sin ankomst. Etter mange timer med hardt arbeid så vår nye matros lyset kl 1420 NSW-tid.
3215gr og 51cm er de vitale mål.Alt vel med mor og barn og far !!!
Da Eirik varslet sin entrè, befant vi oss i Cawongla hos våre venner Madeleine og Bror. Planen var egentlig grytidlig onsdag morgen å sette kursen mot Brisbane flyplass for å hente vår felles seilervenn Lennart fra den svenske båten Cabo de Hornos. Kl 0200 satte vi oss isteden i bilen med kurs for Grafton Base Hospital 2 timers kjøretur unna, mens Madeleine og Bror måtte hente Lennart på egen hånd.
Et fantastisk TEAM har bistått oss på føde-avdelingen. Det er utrolig å oppleve så profesjonelle og dyktige mennesker. Ikke bare jobber de på fødeavdelingen, men de BRYR SEG OM !
Tusen takk til dere alle på GBH Maternity Unit !
3 dager gammel
 |
 |
 |
 |
hadde brutt seg inn på web-hotellet der sidene våre lå. Nå er vi på ny server...!!
BRANNENE UTGJØR INGEN FARE FOR OSS!
Heidi vokser og blir stadig større. De siste ukene har èn kveld hver uke vært viet svangerskaps-kurs. Pusteøvelsene er ikke lenger del av et slik kurs, men mye annen nyttig informasjon har vi fått med oss. Oss, ja - for selvsagt er også Kapteinen på svangerskaps-kurs.
Det er fortsatt 3 kurskvelder igjen, så det gjenstår å se om den lille har tenkt å delta på de siste kurskveldene fra innsiden eller utsiden...
Nyhetene verden over har oppslag om de store brannene på østkysten av Australia. Foreløpig er vi heldigvis ikke truet av brannene - og forhåpentligvis får brannmannskapene brannene under kontroll innen de skulle sette veien i retning Yamba.
VERDENS BESTE JOBB !
Vi har søkt
på verdens beste jobb i Australia. Ta en titt på video søknaden
vår
– gi oss gjerne mange stjerner (på ”rating”) når
du har sett videoen.
Videoen finner du på http://www.islandreefjob.com/#/applicants/watch/pK48Zb90mic
VIDEOEN ER IKKE LENGER TILGJENGELIG PÅ YOUTUBE !!!
 |
 |
 |
 |
| Trening
må til... |
Jormor
Robert - med vordende mødre - og fedre. |
Glad
det ikke er meg ! |
Heidi
- 3 ½ uke igjen? |
CAWONGLA
YACHT CLUB PÅ HAVET !
De siste ukene har Cawongla Yacht Club ligget i hard-trening. På
gården til Bror og Madeleine er CYC-medlemmene samlet i og utenfor
badstuen hver torsdag ettermiddag. De siste torsdagene har båtene
til og med kommet seg på vannet...
Sist søndag var det duket for seiling på alvor. CYC-medlemmene
lot båtene bli hjemme, og mønstret på Empire for en
dags seilas på havet.
Værprognosene fortalte om lite vind og rolige forhold, men da morgenen
grydde ulte det fortsatt godt i riggene i Yamba Marina. Seilingserfaringen
blant klubb-medlemmene varierte fra Atlanterhavskryssning til ingen erfaring
i det hele tatt...
Dagen bød på frisk seilas, med vind rundt 15m/s det meste
av dagen. For enkelte ble det litt i friskeste laget, og ansiktsfargen
forsvant fort ! Straks Empire var kommet seg innenfor molen i elvemunningen
igjen, kom imidlertid ansiktsfargen raskt tilbake. 20nm utseilt distanse
kunne CYC-medlemmene stolt notere i sine seilingsdagbøker.
Dagen ble avsluttet med lunch ombord, og kanskje en aldri så liten
seiler-øl... Takk for turen !
Øverst fra venstre; Heidi,
Madeleine, Bill, Bror, Merve,
Michael og Kapteinen -
Cawongla Yacht Club på
luftetur med Empire.
 |
 |
 |
|
Cawongla
Yacht Club Comodore skimtes i blå t-skjorte (bildet til venstre).
Resten av klubb-medlemmene fikk også prøve seg på ulike oppgaver ombord... |
MARIANN
PALMBORGS SISTE SEILAS !
Med sorg mottok vi beskjeden om at Mariann har gått bort. Mariann
var et utrolig menneske og et samlingspunkt spesielt for skandinaviske
seilere på lang tur i karibisk farvann. I mer enn 15 år har
Mariann samlet flere hundre seilere i hagen sin Julaften, til julefeiring
på Bequia.
Da vi kastet loss
fra Norge i 2005, vinket Mariann oss avgårde fra Bestumkilen, samtidig
som hun overrakte oss en fantastisk sjokolade kake til turen.
Mariann sovnet inn 15.januar på Aker sykehus i Norge
Vi setter stor pris
på og er stolte over at vi fikk lov til å bli kjent med Mariann.
Våre tanker går til familien og venner.
Vi ønsker Mariann god seilas...
Mariann Palmborg bisettes fra Vestre krematorium, Nye kapell, Oslo, onsdag
28. januar kl. 12.30.
Mariann, Bequia, Julen 2005.
 |
 |
 |
| Utsikten
fra Marianns hus - Why Knot - Mariann.
|
VEL
OVERSTÅTT
- OG FORTSATT GODT NYTT ÅR !!!
Det er lenge siden sist Kapteinen feiret Jul og Nyttår godt inne
på land.. Det var nok innen vi kastet loss fra Bestumkilen sommeren
2005...
Vi har hatt flotte dager med skandinaviske tradisjoner, både gjennom
jule- og nyttårsfeiringen, selvom ribbe og pinnekjøtt må
vente til utpå nyåret.
Eivind har fått mye cowboy-trening sammen med Bror, og trakterer
nå de store dyrene nesten som om han ikke skulle ha gjort annet.
Kanskje er det farmer i Australia man skal bli, om man en dag skal slå
seg til ro?
Heidi har tatt
livet med ro, og kost seg med den stadig voksende magen.
Vi har flere av dagene i romjulen målt over 38°C
(ja, i skyggen). Da er det faktisk litt varmt å gjøre noe
nyttig... Vinterstormene har vi derfor ikke opplevd. Istedet har vi fått
kraftige tordenstomer flere ettermiddager. Heldigvis har de meget lokale
tordenstormene ikke truffet oss direkte, men naboer fikk både hustak
revet av og hagl store som tennisballer fra oven. Bilen ble parkert under
tak på forhånd, for sikkerhets skyld, men kun norsk-størrelse
hagl fant veien til Bever Creek Farm.
Stille etter stormen
- like før solnedgang.
 |
 |
 |
 |
| To
gravide. |
Farmer-liv
i Bever Creek. PS: Bill, Brors sønn t.h. - ikke Eivind... |